Å være kvalm

Det er veldig vanlig å være kvalm tidlig i svangerskapet. Noen er kvalme bare helt i begynnelsen. Hos andre pågår det i noen måneder. Det finnes også gravide som er kvalme gjennom hele svangerskapet. Da er det godt å vite at det er hjelp å få, og at det finnes knep som kan lindre plagene.

Derfor er du kvalm

Ofte dukker kvalmen opp i begynnelsen av svangerskapet, og for mange går det over rundt uke 20. Det er bl.a. hormoner som gjør at mange gravide blir kvalme. Hvor mye hormonene påvirker oss, varierer fra person til person. Kvalme er vanligere hvis man venter mer enn ett barn.

Mange ganger blir også lukte- og smakssansen mer følsom. Symptomene er vanligvis kraftigst om morgenen, men kvalmen kan dukke opp når som helst på døgnet. Enkelte er dessuten kvalme hele tiden. Kvalmen kan også komme tilbake mot slutten av svangerskapet, rundt uke 35, når babyen presser mot magesekken.

Det er også andre ting som kan påvirke kvalmen. Noen føler seg for eksempel dårligere når de er trøtte, føler seg stresset eller ikke har spist på lenge. Vanligvis avtar både trøttheten og kvalmen etter tredje til fjerde måned. Hvis kvalmen er veldig plagsom, bør du kontakte jordmor eller lege og be om hjelp.

Opptil 8 av 10 gravide er kvalme under svangerskapet. Noen er kvalme om morgenen, andre hele døgnet.

Hva skjer i kroppen når du er gravid?

I tillegg til at du kan bli kvalm, skjer det mye annet de første månedene av svangerskapet. Du går opp i vekt, får mer blod i kroppen og får større behov for oksygen. Stoffskiftet endres og kroppstemperaturen påvirkes, slik at du oftere føler deg varm. Snart begynner også kroppens tyngdepunkt å bli annerledes, og musklene i magen strekkes ut. Å være gravid er en omstilling som kan føles overveldende. Denne omstillingen kan føre til at du blir ekstra trøtt.

Du kan få økt utflod i første del av svangerskapet. Under hele svangerskapet er det vanlig at du iblant får mer fargeløs utflod med en slimete konsistens. Det skyldes at vevet i skjeden blir mer blodrikt og lettere skiller ut væske.

Tidlig i svangerskapet begynner også brystkjertlene å vokse og utvikle seg for å kunne produsere melk. Det gjør at brystene blir større og mer ømme, omtrent som før mensen. Brystvortene og området rundt vokser også og kan bli mørkere i fargen.

Når livmoren begynner å vokse, kan den presse på urinblæren, slik at du må tømme blæren oftere. Slik kan det være gjennom hele svangerskapet.

Når du er gravid, forbereder kroppen seg til fødselen, slik at bekkenet kan utvide seg nok til at barnet kommer ut. Leddene og bekkenet blir derfor mykere og mer bevegelig(e), og du kan få vondt. Det kalles bekkenløsning. Det finnes måter å lindre smertene på, for eksempel ved å trene opp musklene i området rundt bekkenet. Her kan fysioterapeut eller jordmor gi råd.